Johanne Andersdatter Panter, til Asdal

https://da.wikipedia.org/wiki/Johanne_Andersdatter_(Panter%29 http://sv.wikipedia.org/wiki/Johanne_Andersdatter_Sappi

Johanne Andersdatter Panter, til Asdal

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I2772&tree=2

http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps03/ps03_193.htm

Johanne's mother is often given as Ide Holck. However, Johanne's father, Anders, first married Regitze Lunge who appears to have died died sometime between 1395 and 1405. Johanne's birth is also often given as early as 1385, although 1395 is more likely. To fit Johanne as a daughter of Ide one would have to assume Regitze died before 1400, then have Anders marry Ide before 1400 and give birth to Johanne. not impossible, but also not likely.

ABT 1395 - 1479

RESIDENCE: 1462, Kalt Høvedsmann i Vendsyssel

OCCUPATION: Grevinne

BIRTH: ABT 1395, (ca. 1385 ?) Asdal, Hjørring, Horsens, Jylland, DK

BAPTISM: "Fru Johanne" (II) (Panter) til Asdal

DEATH: 1479, Dueholm klosterkirke, Mors, DK (1476/7?)

BURIAL: Dueholm klosterkirke

Father: Anders Nilsen (Panter) SAPPI

Mother: Ide Lydersdatter HOLCK

Family 1 : Bonde Jensen DUE

+Ide Bondesdatter DUE

Mikkel DUE 

Family 2 : Gotskalk ANDERSEN

EVENT: 1421, (Pavelig dispensasjon til å inngå ekteskap)

Family 3 : Niels Eriksen BANNER

MARRIAGE: 1422

+Anders Nielsen BANNER

+Anne Nielsdatter BANNER

+Ide Nielsdatter BANNER

+Karen Nielsdatter BANNER

+Ellen Nielsdatter BANNER

+Birthe Nielsdatter BANNER

+Kirsten Nielsdatter BANNER

This is the papal dispensation given to Gotskalk and Johanna so that they could get married, something they never did though. It's written Dec. 20th 1421 by Pope Martin V.

Latin version: "Episcopo Burglanensi. Oblate nobis pro parte nobilis viri Godscalci Andree domicelli et nobilis mulieris Johanne de Masdaal relicte Bundi Duwe militis vidue tue doicesis petitionis series continebat, quod ipsi desiderant invicem matrimonialiter copulari, sed, quia quarto consanguinitatis gradu invicem sunt conjuncti, huiusmodi eorum desiserium adimplere nequeunt, dispensatione super hoc apostolica non oblenta. Quare pro parte dictorum Godscalci et Johanne nobis fuit supplicatum, ut super hoc eis providere dignaremur. Nos [igitur] fraternitati tue mandamus, quatenus, si est ita, dictaque Johanna propter hoc rapta non fuerit, cum eisdem Godscalco et Johanna, ut… matrimonium inter se libere contrahere et in eo remanere licite valeant, apostolica auctoritate dispenses, prolem ex huiusmodi matrimonio suscipiendam ligitimam nuntioando. Datum Rome 13. kal. jan. anno 5."

This is a norwegian translation, I don't have an english version yet, contact me if this is interesting (Remi Pedersen).

"Til biskopen i Børglum (kloster). En rekke bønneskrifter fra ditt bispedømme er blitt fremlagt for oss på vegne av den edle mann junkeren Godscalcus Andreassønn og den edle kvinne Johanna de Masdaal enke etter ridderen Bundus Duwa, og disse bønneskrifter har som innhold, at de to ønsker å knyttes til hverandre i ekteskap, men, fordi de er beslektet med hverandre i fjerde ledd, kunne man ikke oppfylle dette deres ønske, idet den apostoliske dispensasjon ikke kunne innrømmes. Derfor er vi blitt innstendig bedt om, på vegne av de omtalte Godscalcus og Johanna, at vi finner det for godt (erlærer oss villig til) å hjelpe dem i denne sak. Vi pålegger altså deg og dine ordensbrødre at man dispenserer fra den apostoliske autoritet, hvis det forholder seg slik at den omtalte Johanna ikke er blitt bortrøvet, slik at de fritt kan inngå ekteskap med hverandre og forbli i dette på lovlig måte, ved at avkom som avles i dette ekteskap erklæres som legitimt. Dette dekret ble utstedt i Roma den 20. desember i året 5 (av vårt pontifikat)."

Hvilket betyr at Gotskalk og Johanna var firmenninger.

This means that Gotskalk and Johanna was third cousins.

Hun førte et spraglet Panterdyr i sit Vaaben og var af samme Slægt som den fra Kong Christoffer II's Tid bekjente Drost Laurents Jonsen. I sin Ungdom blev hun voldtaget af Hr. Bonde Due, der dog ægtede hende. Da hun efter hans Død ægtede Niels Eriksen Banner, blev denne Ejer af hendes Fædrende Gaard Asdal. Hun overlevde ogsaa ham i mange Aar, førte et stort Hus og nød saa stor Anseelse, at hun, i alt Fald efter Slægtebogsangivelser, havde Sæde i Rigens Raad og 1463 var "kongl. Høvedsmand" i Vendsyssel. Hun døde 1479 og blev begraven hos Hr. Niels i Dueholm Klosterkirke.

Blev ofte kaldt Fru Johanne Sappi - er der en forbindelse til Sappi-slægten over Anders Albertsens ukendte hustru?

Arvede stor rigdom efter sine 6 brødre og var den sidste af slægten Panter.Da slægten modsatte sig hende sægteskab med Bonde Jensen Due til Torp, bortførte han hende, da hun kørte hen for at klæde en brud. Bonde Due døde omk. 1420, hvorefter hun omk. 1422 giftede sig med Hr. Niels Eriksen Banner, der var foged i Nørreherred på Mors.

Fru Johannes efterslægt var talrige som havets sand. I første ægteskab var hun moder til 4 børn, i andet ægteskab til 14.

[NI856] !Sagnomsuste borgfrue paa Asdal i Jylland. En rik og mektig slekt - tildels benevnt som Sappi, men som senere etter dens merkelige - i dansk norsk heraldik enestaende vaapen kalt Panter. Hun hadde 6 brodre som alle dode i ung alder og hun var derfor arving til hele formuen. (Slektsbok om Viffert Seefeldts 32 ahner, av Axel Urne til Brobygaard, 1589-1653.) Hun ble bortfort av sin forste ektemann. Han stakk ned hennes kjoressvend mens de var ute og red og stakk av med Johanne. Etter 2 ekteskap levde hun alene som mektig og myndig borgfrue og herskerinne paa Asdal. Hennes lange enkestand, hennes store barneflokk og rikdom, og som Thiset sier, visstnok ogsaa fremdragende personlige egenskaper gjorde henne til den sagnfigur hun senere ble, den vidtberomte Johanne til Asdal, som "sad i rigets raad og red med 24 svende". Nu - riksraad ble hun vel aldri - men sikkert er det, at hun i et dokument fra 1462 kalles hovedsmann (!) i Vendsyssel og at hun nevnes foran Biskoppen av Borglum. 1479 dode hun, gammel og mett av dage. Axel Urne beretter i sin forannevnte slektsbok "Fru Johanne Nielsdatter (!) her Niels Ericsen aff Asdal er begravit i Duholms closters kierke i Mors, hvor til hun gods haver givet; paa ligstenen staae de Banners, hendis husbonds vaaben, oc hendis egit, nemlig de Sappiers vaaben, cam epitaphio ut seqvitur:

"Anno post semel M.c.c. (!) bix & sex Hans petram Domina in sculpsit Helena Sub qua Johanna mater generosa sepulta Illius ex anno mortis prostrata secundo Domino Nicolai Kaasii Armorum Patris sunt haec insignia Matris"

Baade kiercke oc capel er nu ode oc uden tag."

Johanne Andersdatter Panter

forfædrelinie V. 19.g. (blog: Genealogy)

Johanne Andersdatter Panter of Asdal (is often called Fru Sappi) * ab. 1395, + 1476, inherited great riches from her 6 brothers, who all died young; she was the last of the family Panter.

When her family opposed to her marriage to Bonde Jensen Due, he abducted her, when she went to dress a bride. Bonde Due died ab. 1420, and she married in 1422

Johanne var først gift med hr Bonde Due til Torp. "Det var mange friere til den rike arvingen på Asdal.Ridderen hr. Bonde Due til Torp, ridderen og rikshovmesteren hr. Jens Dues sønn, gikk av med seieren i denne kappestriden. Måten han gjorde det på var karakteristisk for tiden og viser oss middelalderens virkelige riddere på en lite flatterende måte: "Da Bonde Due ba om henne, ville hennes venner ikke at han skulle få henne. En gang hun skulle avsted for å smykke en venninne til brud, skjenket imidlertid hr. Bonde Due kusken hennes full, og kledte seg i hans klær. Deretter kjørte han henne til sin gård Kockedal og gjorde bryllup med henne." Han rakk å få fire barn med henne før han døde i 1420." ( Kjelde: http://www.namiko.no/%C3%85r1400.htm)

I 1425 gifta Johanne seg med Niels Eriksen Banner til Vinstrup. Han var riksråd og lensmann til Vendsyssel (Nord i Jylland, Danmark), og vart adla etter at han var død.

Johanne til Asdal, siges i Slægtebøgerne at have arvet stor Rigdom eftre sin Brødre, at have været den Sidste af sin Slægt og at have siddet i Rigens Raad, død 1479, begr. i Dueholm Klosterkirke; g. 1. m. Hr. Bonde Due til Torp, der voldførte hende mod hendes Frænders Villie, 2. m Hr. Niels Eriksen (Banner) til Vinstrup, død 1447. [Kilde: Danmarks Adels Aarbog, 1892, 9. aargang, side 109. (Remi Pedersen)]

Johanne Andersdatter til Asdal blir født som eneste datter av Anders Nielsen til Asdal og hans andre kone Ide Lydersdatter Holck på Asdal i Horn herred i Vendsyssel i Nørrejylland. [Kilde: Lilloe-Olsen, Ole Andreas: Handelsriker. http://www.namiko.no/%C3%85r1300.htm (Remi Pedersen)]

Sappi, Johanne Andersdatter, - 1479, den i alt Fald i Fordums Dage vidt berømte Fru J. af Asdal, om hvem det hed, at hun sad i Rigens Raad og red med 24 svende, tillægges af Slægtebøgerne ganske med urette Navnet Sappi, thi hun hørte til den i det 14. Aarhundrede mægtige Slægt, der stundom efter sit Vaaben kaldes Panter; hendes Forældre vare Anders Nielsen til Asdal og Ide Lydersdatter. Da alle hendes Brødre døde smaa, var hun sine Forældres eneste Arving og havde derfor mange Friere, af hvilke en, Hr. Bonde Due til Torp, Søn af Rigshofmesteren Hr. Jens D. efter en Folkevises Beretning voldførte hende ved at bestikke hendes Kjøresvænd og ægtede hende mod hendes Frænders Vilje. Efter hans død o. 1430 ægtede hun Hr. Niels Eriksen til Vinstrup, ved hvem hun blev Stammoder til hele den senere Slægt Banner. Hun blev anden Gang Enke 1447 og hendes lange Enkestand, til 1479, hendes store Børneflok (4 af 1. og 14 af 2. Ægteskab), hendes Rigsdom og vistnok ogsaa fremragende personlige Egenskaber skaffede hende stor Anseelse blant hendes Standsfæller. Det er dog ikke historisk, at hun var Rigsraad, derimod skal hun i et nu tabt Dokument fra1462, hvori hun endog nævnes foran Bispen af Børglum, have været betegnet som Høvedsmand i Vendsyssel. Som den sidste af sin en Gang berømmelige Slægt døde hun 1479 og blev begravet i Dueholm Kloster, hvortil hun havde givet meget Gods. [Kilde: Dansk biografisk Lexikon, Bricka, C. F., Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), 1900, bind: XIV, side 604. (Remi Pedersen)]

http://historyandlegend.blogspot.com/2006/11/family-panter-claushol...

The coat of arms of the Panter-family was a blue shield with a panter in skaktavlmønster (chessboardpattern) in silver and red. In the 1300s the Panter-family was in opposition to Valdemar Atterdag. It is known that the king captured their manor Clausholm. ( description of Clausholm will come later on this blog)-

Gårdbogård's (by Skagen) history is traced back to 1335, where it belonged to ridder Henrik Nielsen Panter. He was a rather prominent nobleman of that time; he served Erik Menved and Christoffer II, and when grev Gert in 1326 was endowed with Sønderjylland, he took part in sealing the fief-letter. After the king-less period he was among Valdemar Atterdag's men. In 1345 he is mentioned for the last time, and at that point he was no longer the owner of Gårdbogård; he had exchanged it off to Vrejlev kloster.

Tranekær and most of Langeland belonged for a longer period to a sønderjysk hertug-family, king Abel's descendants, and in the 1300s it was mortgaged to the nobility family Panter (see the text about Laurids Jonsen Panter below). During Valdemar Atterdag's attempt to unite the kingdom Tranekær was besieged twice, and in the second attempt the king succeeded in taking the castle, which then came to the Crown.

Hvedholm, (Fyn) east of Horne kirke was once a king's manor, and it is mentioned the first time in 1231. Valdemar Sejr was in 1223 kidnapped by a German graf at the island Lyø, which belonged to Hvedholm. Ca. 1430 the king and drost Laurids Jonsen Panter (see text ab. LJP below) exchanged Hvedholm and Langeland. In 1475 Mette Panter inherited Hvedholm and Løgismose. Her son's son Eiler Hardenberg was killed in the expedition to Ditmarsken in 1500.

Vilsted slot, Himmerland near Vitskøl kloster and Løgstør.

In the western outskirts of the present village Vilsted was in the early middle Ages situated a fortificated castle named Vilsted, which belonged to the Panter-family. The manor was in 1407 bought up by Margrethe I as a part of her systematic closure of the nobility's fortifactions - and she let it demolish. Until the drying up of the area the castle bank was surrounded by Vilsted Sø, and earlier were seen stone foundations and driven in posts. Now Vilsted Sø is back where it once was, and the former castle is now just a low grasscovered rise in the meadow.

Tranekær slot, Langeland

Laurids Jonsen - 1340, Drost, belonged to a family, which in its coat of arms had a panter; it is a misunderstanding that he so often has been named an Eberstein.

He is present in Erik Menved's later years, the first time in 1307, when the king endowed his brother Christoffer with Halland. In the year 1315 he was ridder and attended in Nyborg (Nyborg slot) the agreement with hertug Erik of Jylland; strangely enough he received the same year a fief-letter from markgreve Valdemar of Brandenburg on his Danish inherited estate Ærø, although Erik Menved at that time wasn't on friendly terms with Valdemar.

In the following period Laurids Jonsen is often mentioned as being in the presence of the king, and 1318 he was one of four Danish magnates, who were arbitrators in the feuds with Sweden. After Erik Menved's death he seemed keen to have Christoffer elected, and he became king he at once chose Laurids Jonsen Panter his drost.

Laurids Jonsen kept this high position for a couple of years, but he must have fallen into disfavour; he lost his drost-office and maybe his fiefs too. During these circumstances he took the first chance to turn against Christoffer, and when the king after the death of hertug Erik of Sønderjylland demanded guardianship for his underage son Valdemar, both Laurids Jonsen and the former marsk Ludvig Albertsen Eberstein joined Valdemar and his maternal uncle, grev Gert. On 30 March 1326 the little hertug Valdemar promised of all his might to assist the two magnates in order to achieve an agreement with king Christoffer in their own will, and he gave them for their security the castles Haderslev and Tranekær at Langeland.

Tranekær was given to Laurids Jonsen as his part and was from now on in his possession. Thus the feud started against Christoffer, leading to his expulsion and to the election of hertug Valdemar as king of Denmark, and Laurids Jonsen became drost again. It seems that he participated little in the government of the kingdom, on the contrary he saw to hold on to his fiefs, Langeland and Ærø, plus Skam herred at Fyn, which he took in mortgage for a considerable sum. His efforts for holding on to his properties weren't easy though - Gert was hertug of Sønderjylland, Valdemar was king for a short time and became hertug of Sønderjylland once more - both grev Gert and hertug Valdemar wanted to drive away this mighty vassal.

In 1331 Laurids Jonsen Panter had to seek agreement with them; the question about Langeland was referred to be settled by arbitration, and it seems that he on this occassion mortgaged Ærø to grev Gert for 1000 Mark silver. The arbitration did not happen though, but 1339 hertug Valdemar prepared an attack on Langeland and grev Gert promised to assist him. Shortly after, on 6 April 1340, Laurids Jonsen Panter died and was buried upon the island, where he for so long had lived, in reality as an independent prince.

He was married twice, his second wife was a tysk grevinde, Margrethe Gutzkow, with whom he probably achieved the grevskab Strey on Rügen.

Kr. Erslev

Dansk Biografisk Lexicon.

Asdal Voldsted/Castle Bank

Johanne Andersdatter Panter

forfædrelinie V. 19.g. (blog: Genealogy)

Johanne Andersdatter Panter of Asdal (is often called Fru Sappi) * ab. 1395, + 1476, inherited great riches from her 6 brothers, who all died young; she was the last of the family Panter.

When her family opposed to her marriage to Bonde Jensen Due, he abducted her, when she went to dress a bride. Bonde Due died ab. 1420, and she married in 1422 hr. Niels Eriksen Banner, who was the king's vassal in Nørreherred at Mors, he was son of Erik Thomsen Banner at Sjælland, a son of Thomas Nielsen Banner.

The family Banner descended according to Saxe from Timme Sjællandsfar , who in a fight in England in the days of Cnut the Great gathered the retreating Danes round a banner, composed of a green beech branch upon a spear.

Hr. Niels Eriksen Banner became rigsråd an the king's vassal at Skivehus and Aalborghus. When he died in 1447, fru Johanne became vassal at Aalborghus and in Vendsyssel; she was the leader of 24 men and signed the tribute to Christian I. She is called 'an astonishing wise and learned lady.' There is a portrait of her at Gaunø slot (Adelsårbog 1892).

In extreme old age she lived in her own house by Dueholm kloster at Mors and was buried beside her second husband in the kloster-church, where still in the 18th century was ' a beautiful stone' over her. Both church and stone have now disappeared, but fru Johanne's posterity is as numerous as the sands by the sea ( see i.e. Norsk tidsskrift for Genealogi, 3.bd.) In her first marriage she had 4 children, in her second marriage 14.

About the line from her daughter Anna Banner, who was married to Peder Skram see forfædrelinie I 6.g. (blog: Genealogy)

20.g.:

Karen Nielsdatter Banner, married to Oluf Olufsen Lunge of Odden (forfædrelinie V. 20.g,)( blog: Genealogy)

photo: grethe bachmann

Til Asdal, siges i Slægtebøgerne at have arvet stor Rigdom efter sine Brødre, at have været den sidste af sin Slægt og at have siddet i Rigens Raad.

Anders Nielsen og fru Regitze efterlod sig kun et barn (?), en datter ved navn Johanne. Denne person, der først døde 1477 som den sidste af sin slægt, opnåede ved arv store rigdomme, og i de adelige slægte-bøger ved man at fortælle om hende, at hun havde siddet i rigsrådet. Dette er sagn, men hun var 1462 - 63 kgl. lensmand i Vendsyssel.

Det siges, at hendes slægtninge afviste Bonde Dues frieri til hende; men at denne derefter ved vold bortførte hende og således opnåede at få del i hendes rigdomme og — tør man håbe — ynder.

Da der 1419 skiftedes efter den gamle Niels Ovesen, optræder i hvert fald Bonde Due på sin hustru fru Johannes og Anders Jakobsen Lunge på sin hustru fru Ingeborgs vegne som arvtagere.

Begge parter fik arvelod i Asdal; men efter at fru Johanne før 1422 havde indgået nyt ægteskab, denne gang med hr. Niels Eriksen Banner, gik gården helt over i denne slægts besiddelse og forblev deri i næsten 200 år som et af familiens hovedsæder.

gert thiele.

Johanne Andersdatter (Sappi eller Panter) (ca. 1400 – 1479) var en dansk adelsfrue og godsejer, gift med Niels Eriksen Banner.

Hun var datter af hr. Anders Nielsen (Panter) til Asdal og Knivholt og Ide Lydersdatter Holk.

Hun førte et spraglet panterdyr i sit våben og var af samme slægt som den fra kong Christoffer II's tid bekendte drost Laurents Jonsen. Hun kaldes også Sappi, men tilhører ikke denne slægt.

I sin ungdom blev hun angiveligt voldtaget af hr. Bonde Due til Torp, der dog ægtede hende. Han levede endnu 1430. Han skulle have bortført hende med tvang til Aalborg, "der hun var hans Fæstemø, og hendes Fader var død; da hendes familie modsatte sig hendes Frieri, fordi hun var eneste Barn og Arving til store Rigdomme". Med ham havde hun sønnen Mikkel Due, der nævnes 1455 som hendes søn, med hvem hun da beseglede.

Da hun efter hans død ægtede Niels Eriksen, blev denne ejer af hendes fædrenegård Asdal. Hun havde med hr. Niels Eriksen fjorten børn, der må være født i årene før 1440. Hun overlevede også ham i mange år, førte et stort hus og nød så stor anseelse, at hun 1462-63 var "kongelig Høvedsmand" (lensmand) i Vendsyssel. Efter slægtebogsangivelser skulle hun have haft sæde i Rigens Råd, men dette er mindre sandsynligt.

1473 oplod hun (til Asdal) til Dueholm Kloster to gårde i Vendsyssel i Sejlstrup Sogn, hvilket bekræftes af hendes børn, hr. Niels Nielsen, hr. Anders Nielsen af Kokkedal og fru Anne Skrams samt af svigersønnerne hr. Eske Nielsen (Høeg) af Lyngholm, Peder Rud, Peder Friis af Irup, Jens Mortensen Sefeld og Anders Munk af Torp. Hun udstedte 1476 kvittering til sin svigersøn Jens Mortensen af Refnæs. Hun døde 1479 og blev begravet hos hr. Niels i Dueholm Klosterkirke.

til Asdal (Asdal sogn, is in Vennebjerg herred, Hjørring, Denmark) var mor til 18 barn ( from Trygve Jortveits notes) (was the mother of 18 children WKJ)

From Wikipedia translated : Asdal is a former manor located approximately 6 km southeast of Hirtshals in Asdal Sogn, Vennebjerg Herred, Hjorring. The farm's history begins in the 14th century, when the knight Niels Ovesen (Panther) and wife Johanne Andersdatter (Stenbrikke) owned it; then was inherited by their son squire Anders Nielsen (Panther) (- most recently in 1406), who in 1393 wrote the care of the farm and was married second time with Mrs. Ide Sounds Daughter (Holck). The latter writes itself in 1406 to Asdal and when she later married the knight Sounds Cable (-tidligst 1440) to Fuglsang also wrote this up in 1415 to it.