Aslak Torbjørnson Tveit

1. 1915

Tveit, Skjold. "Aslag po Thuedt" svara 1 dalar i skatt i 1563.

---

Aslak er jordeigende bonde i 1563 og døde før 1597. He own both Tveit and Elleflot befor 1563.

---

1. 1915

Tveit, Skjold. "Aslag po Thuedt" svara 1 dalar i skatt i 1563.

Aslak er nevnt i: Vikedals-ætter, Nils Dybdahl-Holthe, 1979, s. 12

---

Fra vagshaug.no

"Aslag po Thuedt" betalte én daler i skatt i 1563. Han brukte gården udelt og hadde odelsrett. Gården hørte inn under Vats skiprede.

Aslak må ha dødd før 9. november 1597, da de tre sønnene hans inngikk den såkalte kalveskinnsavtalen, et "vennlig" skifte av jordegods etter Aslaks mor, Astrid Sjursdatter, og hennes bror, Reidar Sjursen i Årdal. Bbok Årdal har feilaktig gjort Aslak til sønn av Reidar Sjursen Sedberg.

---

Aslak er nevnt som bruker på Tveit (bruk AA) fra ca 1620 som den ene av to gårdbrukere. Han måtte på denne tiden betale en halv daler i bot for at han hadde slått tjeneren Knut på Blikra i Vats med "et vedtræ Vnder Øret". Det gikk dårlig med Aslak, og i 1632 skrev han et åpent brev der han frivillig sa opp bostedsretten på Tveit "effterdj ieg Var iche Mand Thill Adt besidde" gården lenger og overlot bruksretten til Sakarias Anderssen Bjerga. Året etter solgte Aslak sammen med flere slektninger de fem sjettedelene av Tveit som de eide, til Sakarias' far, Anders Mikkelsen Bjerga, som lenge hadde hatt pant i mer enn halve gården.

Få år senere ble Aslak omtalt som "arm" og "utarmet", og han fikk etterhvert komme inn igjen som gårdbruker på en mindre del av Tveit, som ble kalt Holå ("Hollen"). I 1655 - etter mange års "Ihring och Trætte" om bruksretten til gården - ble Aslak og sønnen Ola enige med Sakarias og broren Eivind at avtalen fra 1632 ikke hadde vært rettferdig for Aslak, og at Aslak og sønnen Ola skulle ha bruksrett i sin levetid til én sjettedel av Tveit som ble kalt "Østertvedt" og et jordstykke som ble kalt "Træet", dermed fikk Aslak og sønnen bruksrett til omlag en tredjedel av Tveit.

Aslak blir boende på "Østertvedt" i noen år etter dette, men i 1660-årene finner vi ham igjen som gammel mann i "Holå", der han tidligere hadde drevet, men nå som husmann under Tveit. I praksis hadde han nok fått plassen som en kår-ytelse.

Sønnen Ola er i 1663 bruker på en sjettedel av Tveit ("Østertvedt"?), og noen år senere opplyses det at han også eide en sjettepart i gården. Sammen med sønnen Reidar solgte han i 1701 sin eierandel til Osmund Reiarsen. I 1634 måtte Aslak betale mulkt for å ha vist motvilje mot å stille opp med skyss av embetsfolk.

Sjå gardssoga om kalvskinssemja frå 1597, Skjold II side 183.

"Aslag po Thuedt" betalte én daler i skatt i 1563. Han brukte gården udelt og hadde odelsrett. Gården hørte inn under Vats skiprede.

Aslak må ha dødd før 9. november 1597, da de tre sønnene hans inngikk den såkalte kalveskinnsavtalen, et "vennlig" skifte av jordegods etter Aslaks mor, Astrid Sjursdatter, og hennes bror, Reidar Sjursen i Årdal. Bbok Årdal har feilaktig gjort Aslak til sønn av Reidar Sjursen Sedberg.

---

GEDCOM Note

"Aslag po Thuedt" betalte én daler i skatt i 1563. Han brukte gården udelt og hadde odelsrett. Gården hørte inn under Vats skiprede. (Skjold: gard og ætt, 2. s. 194.) (Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. s. 58-59.)
Aslak må ha dødd før 09.11-1597, da de tre sønnene hans inngikk den såkalte kalveskinnsavtalen, et "vennlig" skifte av jordegods etter Aslaks mor, Astrid Sjursdatter, og hennes bror, Reidar Sjursen i Årdal. (Skjold: gard og ætt,2. s. 182-183.) (Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. s. 58.)
I Årdal 2. Gardane og folket. s. 222, er Aslak feilaktig gjort til sønn av Reidar Sjursen Sedberg.